Den nye barnehagelærerutdanningen skal speile hverdagen i barnehagene enda bedre. Mimi Bjerkestrand forteller at dette blant annet betyr større tverrfaglighet, økt fokus på de minste barna og mer praksis.

STØRRE HELHET OG MER PRAKSIS


– Barnehagen er det første steget i et barns utdanning. I fremtidens barnehage er halvparten av de ansatte barnehagelærer. Derfor trenger vi flere kvalifiserte barnehagelærere som vet hva barn trenger.

Dette sier Mimi Bjerkestrand, leder i Følgegruppen for barnehagelærerutdanningen. Nylig leverte gruppen sin andre rapport til Kunnskapsdepartementet.

Følgegruppens mandat er å vurdere hvordan den nye utdanningen blir iverksatt. Den viktigste forskjellen fra førskolelærerutdanningen til barnehagelærerutdanningen er at den nye utdanningen er organisert i kunnskapsområder i stedet for fag.

– Målet er å lage en utdanning som passer barnehagene enda bedre. Praksislærerne sier at utdanningen nå speiler hverdagen bedre, fordi den ser fagene i sammenheng. Barn lever på tvers av fag – de holder på med natur, språk og musikk samtidig, ikke hver for seg, fastslår Bjerkestrand.

Barnehagelærerutdanningen har økt fokus på de minste barna, som det blir stadig flere av i barnehagen. Det er også større fokus på praksis som en integrert del av utdanningen.

– God praksis er helt avgjørende for å bli barnehagelærer. Praksis i utdanningen må vise hvordan barnehagen legger til rette for et godt pedagogisk tilbud, hvordan den sørger for språkopplæring for de minste barna, og hvordan den kan gi barna mulighet for lek og utvikling på alle områder.

Følgegruppen har nå levert sin andre rapport til Kunnskapsdepartementet. Rapporten gir nyttige og konkrete innspill i det videre arbeidet med å iverksette en enda bedre barnehagelærerutdanning.


MIMI BJERKESTRAND

Mimi Bjerkestrand har utdanning som førskolelærer og allmennlærer, og har tidligere jobbet i barnehage i flere av landets kommuner. Hun har også jobbet som tillitsvalgt i Norsk Lærerlag og ledet Utdanningsforbundet i flere år. I dag er hun rektor ved Slettebakken skole i Bergen.

BLU

Følgegruppen for barnehagelærerutdanning (BLU) ble utnevnt av Kunnskapsdepartementet i 2013. Frem til juni 2017 skal gruppen følge innføringen av utdanningen, vurdere utviklingen og gi veiledning til institusjonene. Det faglige sekretariatet for gruppa er lagt til Høgskolen i Bergen, Senter for utdanningsforskning.

– Dette er en stor og tidkrevende reform som krever samhandling og diskusjoner. Vi opplever stor begeistring og entusiasme i sektoren, men også frustrasjoner og utfordringer. Jeg er godt fornøyd med innholdet i rapporten og mener den peker på viktige muligheter og utfordringer når det gjelder arbeidet videre, sier Bjerkestrand.

Barnehagelærerutdanningen har hatt en liten økning i rekrutteringen, og er avhengig av at nok barnehager stiller praksislærere til disposisjon. I dag mangler en tredjedel av praksislærerne veilederkompetanse. Følgegruppen har i rapporten påpekt at Kunnskapsdepartementet må gjøre et nasjonalt krafttak for at alle praksislærere får denne etterutdanningen. Å veilede studentene til å bli gode barnehagelærere er en viktig del av utdanningen, som også barnehagen kan dra nytte av.

– Studentene kommer med den nyeste kunnskapen innenfor barnehageforskning. De ser hverdagen i barnehagen med nye øyne, og kan stille vanskelige, krevende og viktige spørsmål om hvorfor vi gjør som vi gjør. Dette vil være med på å utvikle praksisbarnehagene, sier Bjerkestrand.

Mange steder er det lagt godt til rette for å utdanne seg til barnehagelærer på deltid eller arbeidsplassbasert. Bjerkestrand håper flere assistenter og fagarbeidere inspireres til å videreutdanne seg og lære mer.

– I fremtidens barnehage er halvparten av alle de ansatte barnehagelærere. Derfor må vi utdanne de som allerede jobber i barnehage. Barnehagelærerne får teoretisk kunnskap om hvordan barn utvikler seg, hva de skal erfare, lære og oppleve. Det er et trygt utdanningsvalg, som gir deg sikker jobb i et utrolig fint og viktig yrke.

ENGASJERT AV KUNNSKAP

Marius Hopland er en av de første som har tatt den nye barnehagelærerutdanningen. Han er svært fornøyd med valget.

Tekst: Christina Tellefsen   Foto: Birgit Solhaug/Pudder Agency


Udir_marius 2


MARIUS HOPLAND

Utdanning: Barne- og ungdomsarbeiderlinjen på videregående skole. Bachelorgrad barnehagelærer, ved Høgskulen i Sogn og Fjordane.

Har blant annet jobbet som støttekontakt og pleieassistent i Bamble kommune.

Ny utdanning

I forbindelse med innføring av den nye barnehagelærerutdanningen har følgegruppen utarbeidet to rapporter.

Den første rapporten kom i 2014: Frå føreskolelærar til barnehagelærar, Den nye barnehagelærerutdanninga – Muligheiter og utfordringar. Rapporten viser at utdanningsinstitusjonene opplever den nye reformen som stor og dyptgripende, gjennomført raskt og med knappe ressurser. Det er likevel stor vilje til å få reformen til å fungere. Arbeidet med å få ordnet det faglige innholdet i ulike kunnskapsområder har tatt mye tid og krefter.

Den andre rapporten kom høsten 2015 – Barnehagelærerutdanninga, Meir samanheng, betre heilskap, klarare profesjonsretting?

Rapporten tar opp ansvaret med å sikre progresjon og profesjonsretning av pedagogikkfaget når det skal deles opp i de ulike kunnskapsområdene. Den viser også at det trengs mer tid og ressurser fra myndighetene for å få tid til å organisere og samarbeide innenfor utdanningen. Rapporten påpeker viktigheten av å forsterke samarbeidet mellom barnehagesektoren og utdanningsinstitusjonene.

 

Få måneder etter endt barnehagelærerutdanning ved Høgskulen i Sogn og Fjordane forlot Hopland fjell og natur til fordel for storbyen. I dag jobber han i barnehage på Majorstua midt i Oslo. Idet vi titter innom, skal han til å kle ytterklær på tre toåringer.

– Vi kan ta en prat på pauserommet, smiler 23-åringen, og smetter på den siste luen. De små slår seg til ro med at han snart blir med og leker, og tasser ut til de andre.

Hvordan har du opplevd den første tiden i arbeidslivet?
– Det er moro å bruke det jeg har lært i praksis. Nå jobber jeg med de aller minste, og får for eksempel bruk for kunnskap om hvordan de utvikler seg fysisk, finmotorisk og språklig. Det skjer mye i den alderen, og du blir lett litt stolt når de blir flinkere til å gå eller plutselig klarer noe helt nytt.

 

Udir_marius 1

Den gryende interessen for å jobbe med barn begynte da han gikk barne- og ungdomsarbeiderlinjen på videregående.

– Etter å ha vært i praksis i barnehage merket jeg at dette var noe jeg kunne tenke meg. Jeg valgte å utdanne meg for å også kunne være med på å tilrettelegge aktiviteter, hjelpe barn med særskilte behov og bidra mer faglig og pedagogisk.

Han forteller om godt miljø og stor trivsel i klassen på Høgskulen i Sogn og Fjordane. Pilotkullet opplevde at veien ble til mens de gikk. Det var også lærerne ærlige på.

– De hadde ikke gjort det før de heller, så vi gikk veien sammen. Det var en spennende tid. Vi ble fulgt godt opp og fikk komme med tilbakemeldinger selv hele tiden.

Barnehagelærerutdanningen har 100 dager praksis fordelt på tre år. Hopland hadde praksis i Stryn og Gaupne, og lærte å utnytte praksisperiodene til det fulle. – Jeg fikk fort bruk for det vi hadde lest av pensum og teori. Blant annet fokuserer studiet på mangfold, og vi markerte flere ulike høytider mens jeg var i praksis, som jeg hadde fått kjennskap til gjennom studiet. Å tilpasse seg situasjoner var en annen viktig lærdom. Jeg hadde veldig flinke praksislærere, og en positiv opplevelse i praksis betyr mye. Hvis du er heldig med praksisstedet, tror jeg også du vil bli en god pedagogisk leder.

Hva tenker du om utdanningsvalget ditt i dag?
– Jeg er veldig glad for at jeg valgte å bli barnehagelærer. Du gjør faktisk en forskjell for noen, og er med på å skape den første læringsarenaen for barna. Det er viktig.

I klassen på høgskulen var seks av 26 gutter. På arbeidsplassen hans i dag er fire av 16 menn. Det syntes han er helt topp.

– Det er fint å være gutt i et omsorgsyrke. Kanskje kan vi lære barna noe viktig også. Å vise omsorg er jo ikke kjønnsbetinget.