UDIR - EA - Elisabeth Bjørnestad og Ellen Os -00047

HVORDAN KAN BARNEHAGENE BLI ENDA BEDRE?


Pippi sier at tungen kan visne om man er stille for lenge. Hun kan fortelle oss mye, men det kan forskingen også. I 2013 startet det største forskningsprosjektet på barnehager i Norge noensinne. Nå er flere av funnene klare.

Ellen Os, forsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og Elisabeth Bjørnestad, førsteamanuensis ved (HiOA), har ledet de to store forskningsprosjektene om kvaliteten på barnehagetilbudet i Norge: «Gode barnehager for barn i Norge» og «Blikk for barn». Siden høsten 2013 har de undersøkt forholdene på 206 småbarnsavdelinger fordelt på 93 barnehager over hele landet.

De foreløpige resultatene viser at de største forbedringsmulighetene ligger i arbeidet med barna som gruppe, og det å styrke samspillet og de positive relasjonene mellom barna. Forskningen ser blant annet på hvordan de voksne snakker med og til de minste barna. Hverdagsspråket er mangelfullt i mange norske barnehager, og de ansatte snakker for lite om det de gjør i løpet av dagen.

– Det er for lite utdyping i samtalene. Det blir mye «sånn», «der» eller «vil du ha den eller den». Det snakkes mest om det som er nødvendig. Barn i denne aldersgruppen snakker i utgangspunktet lite, og da kan det fort bli litt stille. Språk handler om læring, men også om å skape kontakt og bidra til å bygge barnas sosiale kompetanse. Helt fra de er veldig små, er det viktig å øve opp barnas evne til å kommunisere med hverandre, være i et fellesskap og lære om andre, forklarer Bjørnestad. Ellen Os legger til at dette er noe norske barnehager er aller dårligst på, uten at hun vet hvorfor.

– Kanskje fordi mange før har tenkt at små barn ikke leker sammen, eller at vi voksne ikke skal blande oss i barnas verden. Men å legge til rette for samspill mellom de små barna er altfor viktig til å la være, fastslår hun.


ELISABETH BJØRNESTAD

Elisabeth Bjørnestad er førsteamanuensis og postdoc i barnehagepedagogikk ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus og leder i prosjektet GoBaN. Hun er også utdannet førskolelærer. Bjørnestad er spesielt opptatt av barnehage- og klasseromsforskning og har i en årrekke forsket på overgangen barnehageskole.


ELLEN OS

Ellen Os er førstelektor ved barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun er utdannet førskolelærer og cand. paed fra Universitetet i Oslo. Hun har i en årrekke arbeidet med barn under tre år i barnehage både I undervisning og forskning. Ellen Os er nestleder i prosjektet Blikk for Barn.

«De gode barnehagene er flinke til å integrere språket i rutinene, og ser på dette som viktige situasjoner.»

– Elisabeth Bjørnestad

Forskerne finner at det er i frileken mye av samtalene mellom voksne og barn kommer tydeligst fram. Gjennom spontan lek på barnas premisser kan de ansatte støtte barnas utforskning og nysgjerrighet.

– Vi må dyrke hverdagsspråket og de samtalene som med små barn kan spinne av gårde om alt mulig de lurer på eller interesserer seg for. Det ligger potensiale for mange gode samtaler og variert språk rundt barnas aktiviteter, og ikke minst rundt måltidene. Her har vi inntrykk av at mange barnehageansatte tar det som en pause, i stedet for å snakke med barna og følge opp det de sier, sier Ellen Os. Elisabeth Bjørnstad nikker, og tilføyer:

– De gode barnehagene er flinke til å integrere språket i rutinene, og de ser på dette som viktige situasjoner. Mange blir for opptatt med bare å passe på at barna spiser opp eller tar på seg klær. Men måltider og påkledning er kjempefine anledninger til å bruke språk. Slike settinger løfter språkstimuleringen på en naturlig måte.

Det er også mange barnehager som ikke har god nok hygiene.

– Flere vasker ikke hendene etter bleieskift, toalettbesøk og før og etter måltid. Mange barn er mye syke, og det kan henge sammen med dårlig hygiene. I Norge tenker mange at barna må herdes, men det gir ikke kvalitet og trivsel å hangle halvsyke i et år av barnehagetiden, som skal være en gledens tid. Vi vet jo alle at det er viktig, men mange integrerer det ikke i rutinene likevel, fastslår Os.

GoBaN

Gode barnehager for barn i Norge (GoBaN) er et stort forskningsprosjekt innen barnehagefeltet. Prosjektet undersøker hvordan kvaliteten på norske barnehager påvirker barnehagebarn, hva som karakteriserer en god barnehage og hvilke faktorer som påvirker barnas trivsel, måloppnåelse og utvikling. GoBaN følger 1100 barn fra de er 2,5 år til det året de fyller 5.

BfB

Blikk for Barn (BfB) undersøker ulike sider ved omsorg, lek og læring for de yngste barna i deres hverdagsliv, både i tradisjonelle små grupper og i større, fleksible grupper. Målet med prosjektet er å tegne et nyansert bilde av hverdagslivet for de yngste barna i barnehagen.

Elisabeth Bjørnestad og Ellen Os samarbeider om de store forskningsprosjektene. De er nå kommet halvveis, og ser flere klare tendenser.

Elisabeth Bjørnestad og Ellen Os samarbeider om de store forskningsprosjektene. De er nå kommet halvveis, og ser flere klare tendenser.

– Også her må de ansatte huske at hverdagslivet er pedagogikk. Det tar tid å vaske hendene på alle de små, men det ligger masse språkstimulering, opplevelser og samspill i situasjonen. Vi ser også glimrende pedagoger som ikke bruker mye tid, men som har en fantastisk vaskesituasjon med barna og gjør noe mer ut av det, sier Bjørnestad.

Det er også veldig mye som er bra i norske barnehager. Særlig er norske barnehageansatte flinke til å vise nærvær og omsorg. De er også gode på medvirkning og på struktur.

– De som jobber i barnehagene, er både sensitive og omsorgsfulle overfor barna. De er flinke til å se hvert enkelt barn, og de oppmuntrer til at barna skal fortelle hva de tenker og mener. Mange er bedre på nærhet og varme enn på læring og utvikling, mener Os.

Forskerne forteller at det er vanskelig å si hva som er årsak til hva, men mange små barn som krever sitt, kan være med på å gjøre belastningen på de ansatte større enn for bare få år siden. For mange små barnehager kan hverdagen med fordel organiseres bedre.

– En god barnehage ser på hvordan de kan organisere dagen ut i fra det som er barnas beste. Det handler om å utnytte de ressursene som er, sier Bjørnestad. Likevel spør de seg om norske barnehager har tilstrekkelig med personale til å ivareta sin viktige oppgave.

De ansatte har sitt ansvar, og det er masse de kan gjøre bedre, men vi må også se på de strukturelle rammene. Det viktigste tiltaket for å øke kvaliteten på norske barnehager er å få på plass en bemanningsnorm. Med så mange ettåringer bør barnehagene ha mer personale, og det må politikerne og eierne ta ansvar for. Hvis du oppfatter at du ikke strekker til, er det også vanskelig å være en god pedagog, avslutter Os.

UDIR - EA - Elisabeth Bjørnestad og Ellen Os -00059