udir-tjora-highres-30571-2

DEN VIKTIGE LEKEN


Håvard Tjora vil alltid kjempe for dem som vil leke mer. Der ligger nemlig nøkkelen til læring, mener han – ikke i mer teori.

Håvard Tjora ser seg rundt på småbåthavna i Longyearbyen, en drøy kilometer fra familiens nye hjem på Svalbard. Båtene er surret grundig fast i påvente av vinterstormene. Nå skal han sikre sin egen seilbåt. «Borea» veier 13,5 tonn, men Tjoras blikk har stoppet ved nabobåten.

– Hva ser du på?

– Hehe. Jeg ser på hvordan de andre har gjort det! Det er alltid noe å lære.

Håvard Tjora ble kjent som lærer i tv-serien «Blanke ark», der skoletrøtte elever fikk en ny sjanse med et håndplukket utvalg hjelpere. I løpet av få uker mestret de både fag og skolehverdag. Snart var Tjora fast spaltist i Dagbladet og en ettertraktet foredragsholder om pedagogikk, læring, trivsel og mestring. Nå er han selv midt i en real læringskurve – til sjøs.

– Seilbåten er fortsatt ganske ny for oss. Og jeg er fortsatt en temmelig fersk skipper, innrømmer Tjora. – Læringskurven har tidvis vært brutalt bratt.

Han ler nå, men var ikke like blid da redningsskøyta måtte slepe båten i havn med tekniske feil allerede på jomfruturen på Sørlandet. Da båten endelig kom til Svalbard, måtte han evakuere kone og barn i land med lettbåt, da tusen liter vann plutselig befant seg på innsiden av kjølen. Men han er optimist.

– Neste sesong blir garantert bedre!

Det var familielivet som gjorde at Tjora flyttet så langt nordover. Med et hektisk reiseprogram ville han og kona ha et roligere liv med de to barna når han er hjemme. Begge er lærere her, han i 40 prosent stilling – med ansvar for leseopplæring og matematikkhjelp for dem som trenger et ekstra løft.


Håvard Tjora

(født 25. mai 1977 i Oslo og oppvokst på Gjøvik), norsk sakprosaforfatter og lærer, med mastergrad i lese- og skriveveiledning (2013).

Han ble kjent etter dokumentarserien Blanke ark, TV Norge 2009. Tjora jobber nå deltid som lærer på Svalbard, i tillegg til å være spaltist og foredragsholder.


Bibliografi

Håvard Tjora har gitt ut tre bøker:

Blanke Ark (2009),
Mattemagi (2010),
Verdt å vite fra grunnskolens pensum (2013).

«VI MÅ STÅ KNALLHARDT PÅ AT LEKEN ER VERDIFULL, DEN GIR OSS VIKTIG KUNNSKAP OM BARNA.»

Nå har han nettopp levert minstemann i barnehagen, og fortalt hvor dramatisk familien opplevde problemene i barnehagen til treåringen som nå for lengst er blitt en stor skolejente. Den historien kommer vi snart tilbake til. For akkurat nå snakker Håvard Tjora seg varm om en hjertesak: Lek og trivsel som basis for læring og mestring.

– Hvilken kompetanse ser du på som avgjørende for dem som skal ivareta barnas trivsel?

– Vi som arbeider i barnehage og skole, må ha den kunnskapen vi trenger: Det er grundig dokumentert at lek og trivsel styrker både læring og mestring. Vi må stå knallhardt på at leken er verdifull, den gir oss viktig kunnskap om barna – som igjen gjør det enklere å legge til rette for læring. Der har mange barnehager vært forbilledlig tydelige.

– Hva skjer om vi gir etter for presset om mer teori for de yngste?

– Da ofrer vi ungene våre, og det har vi ikke råd til. Jeg har vært i førsteklasser hvor det er stillesitting hele dagen, og der de allerede har begynt å blinke ut gutter som de tror kan ha ADHD. Da blir første klasse fort et kjefteår, der noen bråkebøtter får et rykte som kommer til å følge dem resten av skoletiden. Mens de i virkeligheten er helt normale gutter med et helt normalt behov for å bevege seg. Det kan vi se om vi som voksne blir med dem i leken og blir kjent med dem utenfor klasserom og samlingsstunder.

– Hvordan støtter vi barn så de opplever mestring?

udir-tjora-highres-9917-2

– Mestring og trivsel er svært ofte to sider av samme sak, og trivsel handler mye om relasjoner. Hva slags relasjoner har du med menneskene rundt deg? Dette påvirker ikke bare hvordan de trives, men også hvor trygge de er, og dermed hvordan de mestrer ulike situasjoner. Som fagpersoner i barnehage og skole koker alt ned til min relasjon med hvert enkelt barn. Hvordan viser du at du ser barnet? Det hjelper ikke med mange fine tanker i toppledelsen, for dette handler om enkeltmennesker. Om du lykkes eller ikke lykkes på skolen, avhenger av hvilken lærer du får, og hvor god vedkommende er til å forstå adferden til hvert barn. 

– Førsteklassingene kommer ofte rett fra barnehager som kjenner barna godt. Hva er de viktigste faktorene i samarbeidet og overgangen mellom barnehage og skole?

– Lærerne trenger ofte mer kunnskap om barna. Jeg mener at vi mister verdifull tid hvis vi som lærere må finne ut av alt selv – i stedet for å kunne bygge på kunnskapen som barnehagene har om barnet. Den kan hjelpe oss å gi førsteklassingene en bedre start.

– Hva vil du vite?

– Forskningen har vist oss at ordforrådet til en fireåring kan røpe mye om hvilke leseferdigheter han eller hun vil ha i femte klasse. Hvordan er språkutviklingen hos skolestarterne? Har de lett for å sette ord på hva de føler og tenker? Har de lett for å skaffe venner? Dette er viktig informasjon som hjelper meg som lærer til å tilrettelegge skolehverdagen best mulig for hver elev.

– Hvordan kan en slik kunnskapsoverføring fungere i praksis?

– Det er mange måter å sjekke ordforråd på, og barnehagen trenger ikke lange rapporter om alle. De trenger heller ikke gå i testfella og sette i gang store opplegg. Men som lærer skulle jeg gjerne ha visst hvem som har en annen utvikling, og som kan ha nytte av litt hjelp for å få en bedre start på skoleårene. Altfor ofte vet vi ingen verdens ting.

– Du sier at du i din utdanning som lærer fikk med deg mye om hvor viktig lek og trivsel er for barna. Hvilke ting var det du savnet i pensumet?

– Hvor skal jeg begynne? Lista er lang! Alternative metoder for leseundervisning. Kunnskap om tilrettelegging for barn med diagnoser. Jeg hørte ikke ett ord om for eksempel dysleksi i min utdanning. Vi lærte heller ikke noe om plikten vi i barnehager og skoler har til å varsle om vold og overgrep. Det formelle kravet om å få dette inn i pensum i barnehagelærerstudiet og lærerstudiet kommer først på plass nå i 2015. Det betyr at det er mange der ute som vil være usikre på hva de faktisk har plikt til å gjøre når de ser eller hører noe som vekker bekymring. Dét er alvorlig.

– Du har tidligere fortalt at du som lærer skrev ned dine egne profesjonskrav. Hva var det som fikk deg til å gjøre det?

– Skal vi forbedre et system som består av enkeltmennesker, må vi alle forholde oss til det vi ikke kan. Det er der forbedringen må skje. Så hva gjør vi med det? Setter vi opp en liste over det vi ikke kan? Kartlegger vi hvor denne kunnskapen finnes, slik at vi kan hente den inn?

– Hvis en barnehage eller en skole trenger å forbedre seg og skape et mer inkluderende miljø. Hva kan de begynne med?

– Hvis hvert barn skal bli møtt og sett og inkludert, må vi anstrenge oss mer for å forstå hvilke språk barna bruker. Adferden er et slikt språk, som de bruker for å fortelle oss hvordan de har det. Men det irriterer meg at vi stadig vekk snakker mye om barns adferd, men ikke om voksnes adferd. Der spør vi bare om hvordan vi har det. Men altfor mange barn møter bare krav om å endre adferd ved hjelp av timeout eller belønning, i stedet for at vi som voksne er nysgjerrige på hvordan de har det. Alle barn vil at vi andre skal like dem. Så hvorfor gjør de da ting de vet at vi ikke liker? Der har vi én innfallsvinkel for dem som vil få flere til å føle seg inkludert.

– Hva med foreldresamarbeidet? Hvordan får vi det til å fungere bedre?

– Her ligger det et stort potensiale, som mange ikke klarer å utnytte. Foreldremøter er et eget håndverk, som har flere fellestrekk med klasseledelse: Det handler om å trygge de som er der, sørge for at alle inkluderes og får anledning til å uttrykke seg – mens vi unngår at noen sabler ned andres synspunkter.

– Hvordan er din egen erfaring med barnehagelivet, som pappa?

– Yngstemann trives veldig godt i barnehagen, men vi har også kommet nært på det vonde. Datteren vår byttet barnehage som treåring. Hun mistrivdes i den nye barnehagen, og det ble mye vanskeligere for oss som foreldre enn vi kanskje ville ha trodd. Vi brukte mange kvelder på å bekymre oss og diskutere. Vi begynte å krangle, vi fikset det kort sagt ikke. Og vi er begge pedagoger. Vi har diskutert barn og fag siden vi møttes på utdanningen! Men likevel ble vi overmannet av situasjonen. Det lærte meg noe viktig om hvor krevende slike ting er for alle foreldre som opplever vanskeligheter. Og hvor viktig det er å ta både foreldre og barn på alvor, sier Håvard Tjora.